INNHOLD:
Tomter, hus, leiligheter, etc.
Akkerhaugen Sambruksanlegg IDUNSHALL
Norsjø Vandrehjem og ungdomssenter
|
HISTORISK OVERSIKT |
Hva kan eksisterende bygninger fortelle oss?
Lona er et av Telemarks eldste skjenkesteder ( 1700-1800 tallet ), fra den tiden vassdraget fra Skien til Notodden var den eneste aktuelle ferdselsåre.
Stedet ligger noen hundre meter syd for Akkerhaugen vestre brygge og framstår i dag som et museum.
Kommunestyret i Sauherad like etter krigen, 1947
Bildet er tatt utenfor gamlebanken på Akkerhaugen hvor møtene ble holt
Første møte i det nye kommunehuset på Akkerhaugen 1960
Siste møte i kommunehuset på Akkerhaugen desember 2019
Siste kommunestyre i Sauherad, 2015 - 2019
Kommunehuset på Akkerhaugen
| AKKERHAUGEN VEL Stiftet 11. desember 1957 Se referat og signaturene til de som var med å starte vellet
|
Her startet den landsomfattende H-KJEDEN (elektro) på slutten av 50-tallet
SLAKTERIER
Akkerhaugen ble på 50-tallet kalt for Norges Chicago fordi en på dette lille stedet hadde hele 3 slakterier med utsalg. Disse var:
HAUKVIK SLAKTERI - Akkerhaugen Øst
FLATLAND SLAKTERI, Akkerhaugen Vest
CHRISTIANIA DAMPKJØKKEN, Akkerhaugen Vest
|
|
|
DOKTOR RUUDS LEGEKONTOR
Akkerhaugen Landhandel startet her ved Akkerhaugen østre brygge i 1893.
Ble senere flyttet opp til fylkesveien, se bildet under:
Ved Akkerhaugen vestre brygge lå Akkerhaugen Forbruksforening til den flyttet opp til torget i 1956.
Fra Akkerhaugen Forbruksforening ca. 1930. Fra venstre K. K. Liland, Solbakken og Hans Jonsås.
K. K. Liland startet senere egen landhandel oppe ved torget.
Foreningen hadde egen "jernbane" fra brygga og inn på lageret. Se lasterampa ved pakkhuset på bildet nedenfor.
Akkerhaugen Forbruksforening ca. 1900 med dampskipet Norsjø.
K. K. LILAND ASS. LANDHANDEL, Torget, Akkerhaugen Vest
Her i underetasjen drev Haakon Garmaker manufakturforretning fra 1952 til 1978. Fram til 1994 ble det drevet kolonialhandel, først med Haakon, og så Borghild Bolstad.
Isine Garmakers kafé flyttet fra nedre Akkerhaugen og hit til 1. etasje i 1952
Torget i 2004 med JOKER AKKERHAUGEN
Dette var Akkerhaugen postkontor ( 1.etasje) og Telegrafen (2.etasje) fram til 1956 da de ble flyttet til torget
Dette blå huset rommer mye historie: I første etasje lå Saude og Nes Sparebank og banksalen som bl.a. ble brukt til kommunestyremøter, husmorlagsmøter, lærerlagsmøter, bygdekino, folkeakademi, basarer, osv.
I andre etasje lå lensmannskontoret og Isine Garmakers kafé.
Safen i kjelleretasjen ble på 1990-tallet brukt som øvingslokale for forskjellige musikere. Her trente bl.a. Torill Sivertsen og Notodden Bluesband, Terje Tysland, med flere.
Her startet også det nå verdenskjente heavy metal-bandet EMPEROR sin karriere.
Akkerhaugen Bibliotek lå i 1. etasje og ble drevet på dugnad av Akkerhaugen Vel fram til det ble lagt ned av politikerne i august 2005.
AKKERHAUGEN KIRKE ( Østlendingskjerka ) DELK
| DEN EVANGELISK-LUTHERSKE KIRKE (DELK) PÅ AKKERHAUGEN Tekst: Torstein Haukvik I september 2020 ble DELKs kirke på Akkerhaugen avvigslet. I den anledning spurte redaksjonskomiteen Torstein Haukvik om å skrive litt om historien bak dannelsen av kirkesamfunnet, og Anne Ripegutu om årsaken til avvigslingen. Litt om dannelsen av Det evangelisk-Lutherske kirkesamfunn i Sauherad, (senere kalt frimenigheten) og historien om kirkebygget på Akkerhaugen Det vokste opp to brødre på gården Nordre Sauar, Torjus (1788-1859) og Leif (1801- 1838). Den eldste, Torjus, overtok største delen av Sauar og Leif overtok en mindre del. Den mindre delen var tre husmannsplasser under Sauar som ble gitt navnet Plassen, og han tok navnet Leif Hansson Pladsene. Disse to brødrene var begge haugianere. Torjus ble valgt til Sauherads første ordfører da formannskapsloven trådte i kraft i Norge i 1837. Om Leif siterer jeg fra bygdeboka: «Leif Hansson var lærer ved den faste skulen i Sauar Krins, den på Flathus, var og kyrkjesongar ved Sauherad Kyrkje. Han møtte som stortingsrepresentant i 1836. I omtalen av han i eit oversyn over stortingsmenn står det m.a. at han var flink jord-og hagedyrker, anla frukthager for bygdens folk etter oppfordring fra gartner Brønstad i Bamble. Begavet haugiansk lekpredikant. Død på sin gård 10/12 1838». Leif fikk fem barn. Den eldste sønnen, Hans Leifsson Pladsene (1830-1906), gift med Kari Kittilsdotter Klevar fikk fire barn, den eldste av dem het Leif (1851-1915). Disse to fikk en sentral rolle i etableringen av frimenigheten og kirkebygget i Sauherad: «Sognepresten i Saude åpnet en side i sin bok på følgende måte: Aar 1873 den 7. Juli utmeldte sig af Statskirken, i Gaardmand Hans Leifsen Pladsene Nærværelse, Gaardmandsdøtre: 1. Birgit Torstensdatter Haukvik, født 1843 og 2. Thone Torstensdatter Haukvik, født 1847. I September samme år kom 3 nye utmeldelser, men først i Oktober finner vi utmeldelsen til ham som fulgte de to søstrene til presten, Hans Leifsen Pladsene. Innen årets utgang hadde 30 meldt seg ut av Kirken i Saude for å gå over til frimenigheten». «I bygdeboken fra Holla heter det at flere av dem som slutter seg til frimenigheten, var sønner og døtre eller barnebarn av de menn som i 1803 ble multrert fordi de lot Hauge preke i heimene sine». Sognepresten i Saude skrev i 1880 da 57 av hans sognebarn hadde gått inn i frimenigheten: «De som hadde sluttet sig til dem, kan paa faa Undtagelse nær sies at høre til de mest Uopplyste og Uvidende. Deres Angrep paa Statskirken er ydersk hardsk og bitter, og Deres Domme over Kirkens Lemmer og da fornemmelig Ordets Forkynnere, er ydersk ukjærlige og hovmodige». Til slike påstander svarte frimenighetens medlemmer: « Ja, i Verdens Øine er vi Uopplyste og Uvitende, men i vor Enfoldighet har vi annammet den rette Aand». Lunde, Gjerpen og Sauherad ble egne menigheter fra 1875. I Sauherad ble gudstjenestene holdt på Plassene, oppbyggelse ble holdt rundt på flere gårder. Både i Holla og i Sauherad ble der bygd samlingshus midt i 1870 åra. Det er grunn til å tro at tømra på bygget i Sauherad ble reist på Pladsene en gang mellom 1875 og 1878 og flyttet til tomta på Akkerhaugen i 1920. Da ble skolen bygd som tilbygg slik den står i dag. Kirkerommet ble restaurert i 1955/56 med ny prekestol, alter og innvendig kledning. Kirken er da 100 år i år samtidig med at den blir avvigslet som kirke i frimenigheten. Som tidligere nevnt ble Hans født 1830 og sønnen Leif født 1851, sentral i etableringen av frimenigheten i Sauherad. Hans ble valgt til eldst ved etableringen i 1875 og var det til sin død i 1906. Olav Johannessen (Suistugu) Haukvik ble også eldst i 1875 og var det til sin død i 1911. Leif virket i flere år som lærer i frimenigheten og var prest fra 1891 til 1906. I 1906 ble han valgt til eldst og virket som det til sin død i 1915. Leif var kjent som en fargerik og ildfull predikant med evne til å fengsle mange av sine tilhørere. Han så det som sin særlige oppgave å avsløre falske åndsretninger og advare mot å bli forført av dem. Hentet fra HELSING, desemner 2020.
|
I lokalene til høyre i kirka holdt Østlendingens folkeskole til.
Fram til ca. 1960 hadde Akkerhaugen 3 folkeskole, foruten ovennevnte, også Haukvik og Jonsås folkeskoler.
 |
 |
 |
Her ligger bygget med bl.a. snekkerskolen. som i sin tid ble gitt som gave til Akkerhaugen-samfunnet av fabrikkeier Holta i 1915.
Da kommunen solgte dette bygget til private, ba jeg kommunen overføre salgssummen til Akkerhaugen Vel som representant for lokalsamfunnet. Kommunen har ikke oppfylt dette rettmessige kravet per 2020!
Her bodde også Sauherads berømte prest Jervell.
|
1902 - 1928 |
Jakob Anneus Lied Jervell |
|
80 år i 1939
 |
 |
"Bjørste-huset" hvor skreddermester Pettersen drev sitt verksted fram til midten av 50-tallet
På en vedfyrt takke i kjelleren laget "Gonil" Kåsin lefser og flatbrød på bestilling
I dette huset drev skomaker Haugen sitt skomakerverksted fra 1920 og framover mot 1950.
I Fjellstad-huset, bygd i 20-åra, bodde stedets jordmor, Anne Sanden. I kjelleretasjen har det bl.a. vært forsamlingslokale, snekkerverksted, frisørsalong m.m. og hotellets trimrom.
Nye Akkerhaugen Bru ble åpnet 10. August 1981 av fylkesordfører Bjørn Øvrum Nilsen og
vegsjef Søren G. Thorsdal.
Dette var dessuten den siste brua Einar Akerhaugen var medkonstruktør til før han gikk av med pensjon.
Akkerhaugen Stasjon 1925. Fotograf: Anders Beer Wilse
Slepebåten TRISET ved sin faste havn på Akkerhaugen vestre brygge i 2005. Tømmerfløtning var, bortsett fra turisttrafikken, den siste aktiviteten i vassdraget etter at Tinnfossbåtene sluttet sin virksomhet.
Etter at UNION ble lagt ned i 2006 er også tømmerfløtningen på Telemarksvassdraget en saga blott.
Les mer om aktivitetene på vassdraget under Akkerhaugen i gamle dager.
Den mest kjente slepebåten som holdt til på Akkerhaugen var ERIK. Den ligger nå i Skien som et "levende" museum.
Her kan du lese mer om Tinfossbåtene som hadde fast plass ved Akkerhaugen brygge: hitterdal.no/tinfos.htm